Ultracode i Claude Code 2026: slik aktiverer du den med én kommando

Se Ailoot-dokumentasjonen for informasjon om hvordan du bruker tjenesten.

Hva ultracode er, og hvem som trenger den#

Før 28. mai 2026 hadde Claude Code bare parameteren /effort, med nivåene low / medium / high / xhigh. Dette er modellens nivå for «tenking»: Jo høyere det er, desto flere tokens brukes på resonnering, desto mer presist blir resultatet, og desto lengre tid bruker Claude på å svare.

Ultracode passer ikke inn på skalaen /effort low → xhigh. Den kommer i tillegg til den. Når den er aktivert, vurderer Claude oppgaven din automatisk og bestemmer: «Denne bør deles opp i 30 parallelle agenter, så jeg kan sette sammen resultatet.» Før måtte du gjøre dette manuelt ved å skrive din egen arbeidsflyt eller sette sammen en subagent-kommando. Nå avgjør Claude selv når det er hensiktsmessig.

Hovedmålgruppen er folk som har nådd grensen for hva én enkelt prompt kan gjøre. Hvis du:

• kjørte /code-review på et repo med 200 filer, og økten stoppet opp ved fil 50
• ba om «finn alle stedene der vi bruker det utdaterte API-et», og Claude listet opp tre, men glemte ytterligere femten
• vil at Claude skal kontrollere sin egen hypotese fra tre vinkler før den gir deg et svar

passer ultracode for deg. Hvis du skriver én funksjon og trenger én løsning, trenger du den ikke: vanlig /effort high gjør jobben med tre ganger færre tokens.

Hvordan ultracode skiller seg fra de vanlige effort-nivåene low/medium/high/xhigh#

En sammenligning av det viktigste:

Hovedforskjellen i én setning: /effort xhigh betyr «tenk lenger»; ultracode betyr «tenk lenger OG avgjør selv når én prompt holder, og når du trenger et team på 30 agenter». I praksis legger ultracode altså et ekstra lag oppå xhigh: automatisk orkestrering.

Anthropic sier dette uttrykkelig i sin offisielle dokumentasjon:

Det betyr at én forespørsel fra deg kan utvikle seg til tre arbeidsflyter etter hverandre: forstå koden, gjøre endringene og kontrollere dem. Hver av dem kan starte 10–30 parallelle agenter.

Hvilke versjoner og modeller som støtter ultracode#

Sjekk versjonen din:

claude --version

Hvis den er eldre enn 2.1.154, oppdater den:

npm install -g @anthropic-ai/claude-code

Se deretter listen over effort-nivåer:

claude /effort

Hvis du ser ultracode i rullegardinmenyen, er alt klart. Hvis den ikke vises, er det mest sannsynlig fordi:

• den gjeldende modellen ikke er Opus 4.8 (Sonnet 4.7 har for eksempel ikke xhigh)
• du har Pro, og modusen er slått av i /config (aktiver alternativet «Dynamic workflows»)
• organisasjonsadministratoren din har deaktivert arbeidsflyter i administrerte innstillinger

Sjekk modellen:

claude /model

Hvis Opus 4.8 ikke er standard der, bytt modell: velg Opus 4.8 i modellmenyen, eller sett den som standard med d-tasten.

Slik aktiverer du ultracode: to metoder#

Metode 1. Aktiver for hele økten.

I en Claude Code-økt:

/effort ultracode

Fra da av avgjør Claude selv om en arbeidsflyt skal startes for hver omfattende oppgave. Innstillingen gjelder til du lukker økten. Når du lukker Claude Code og åpner det igjen, tilbakestilles ultracode. Dette er med hensikt: du skal aktivere modusen bevisst, i stedet for at den er slått på «som standard».

Metode 2. Bare for én oppgave.

Skriv ultracode først i prompten (før v2.1.160 var nøkkelordet workflow; etter lanseringen endret Anthropic utløserordet for å unngå forveksling med vanlige kjøringer):

ultracode: gå gjennom alle /api/*-endepunktene i src/routes/ og finn hvor autorisasjonskontroller mangler

Claude Code markerer ordet ultracode og starter oppgaven som en arbeidsflyt. Øktens effort-nivå forblir det samme (high eller medium, avhengig av innstillingen din).

Anthropic skriver at det samme også fungerer på naturlig språk:

Hvis du skrev ultracode ved en feil og ikke mente å starte en arbeidsflyt, trykker du på Option+W (macOS) eller Alt+W (Windows/Linux) mens markøren står rett etter det markerte ordet. Markeringen forsvinner, og oppgaven fortsetter som normalt.

Hva som endrer seg i Claudes arbeid etter at du aktiverer modusen#

Før ultracode: Du skriver en prompt, Claude tenker i 30 sekunder og svarer. Hvis oppgaven er stor, fylles konteksten med mellomresultater, og mot slutten av økten begynner alt å «skli ut».

Med ultracode: Du skriver en prompt, Claude ser omfanget og skriver et skript. Skriptet kjører isolert: mellomresultater lagres i skriptvariabler, ikke i øktkonteksten. Bare det endelige svaret kommer tilbake til deg.

I praksis har dette tre konsekvenser:

1. Øktkonteksten fylles ikke opp. Du kan jobbe lenger uten /compact.
2. Du kan parallellisere. Én kjøring kan starte opptil 16 agenter samtidig (færre på maskiner med lite CPU). Grensen for en hel kjøring er 1000 agenter.
3. Resultatet kontrolleres automatisk. Claude kan be én agent skrive en løsning og en annen om å gjennomgå den kritisk. Dette reduserer hallusinasjoner ved komplekse oppgaver.

Du kan følge en kjøring direkte:

/workflows

En liste over kjørende og fullførte arbeidsflyter åpnes. Bruk piltastene til å velge en og Enter for å åpne detaljene for fasene. Du kan se agentene, tokenbruken til hver av dem og kjøretiden. Trykk p for å sette på pause, x for å stoppe eller r for å starte en agent på nytt.

Når du bør og ikke bør aktivere ultracode#

Tre situasjoner der ultracode er berettiget:

1. Gjennomgang av en stor kodebase. For eksempel: «finn alle stedene i prosjektet der vi skriver passord til logger». Én prompt fungerer bare i et lite repo. I et repo med 500 filer vil én Claude glemme halvparten, mens en arbeidsflyt starter 20 agenter parallelt, som hver håndterer 25 filer.

2. En migrering som berører mange filer. Bytte ut et utdatert API, skifte fra ett bibliotek til et annet eller refaktorere et mønster i hele prosjektet. En arbeidsflyt kan behandle filer i grupper på 10 og kontrollere resultatet etter hver gruppe.

3. Research som krever at kilder sammenlignes. Anthropic har pakket dette som arbeidsflyten /deep-research: den deler et spørsmål inn i ulike vinklinger, finner kilder, kryssjekker fakta og filtrerer bort det som ikke kunne bekreftes. Jeg kjørte den for å samle data om markedet for AI-koding og fikk en rapport som var bedre enn én time med manuelt arbeid.

Tre situasjoner der ultracode sløser med tokens:

1. Rette én feil i én funksjon. Én prompt med /effort high kan gjøre dette for en tidel av kostnaden. Ikke start en arbeidsflyt for dette.

2. Skrive én ny funksjon eller komponent. Det samme gjelder her: bruk /effort high eller til og med medium. Kompleksiteten øker ikke med antallet agenter; den øker med dybden i resonneringen, som xhigh allerede gir uten orkestrering.

3. Du vil ha et raskt svar. En arbeidsflyt er per definisjon tregere enn en vanlig prompt: selv med parallelle agenter tar koordineringen tid. Hvis du trenger svaret «akkurat nå, innen samme minutt», bør du ikke aktivere den.

Strategien i eksempelet her er å bruke /effort high som standard for rutineendringer. Jeg aktiverer ultracode selektivt for én bestemt oppgave ved å bruke ordet i prompten, ikke for hele økten. Hvis du glemmer å slå den av, blir også rutinearbeidet etter oppgaven kjørt med ultracode, og tokens går med uten grunn.

Hvor mange tokens og hvor mye penger det koster#

La oss gjøre et grovt overslag. Én vanlig prompt på Opus 4.8 med effort high bruker rundt 5,000–15,000 tokens til resonnering, pluss modellens svar. En god, omfattende oppgave bruker totalt 50,000–100,000 tokens.

Én arbeidsflyt med 20 agenter betyr 20 parallelle prompts, hver med sin egen systempromptkontekst (~5–10K), egen resonnering (xhigh – 10–30K) og eget svar. Et grovt anslag er 600,000–1.5 millioner tokens for én kjøring. Det er 10–30 ganger dyrere enn én «vanlig» prompt.

Hva dette betyr i penger:

• Pro ($20/måned): I februar 2026 presiserte Anthropic forbudet mot programmatiske tilganger fra tredjepartsprogramvare, og 15. juni 2026 skilte selskapet arbeidsflytkreditt fra chatabonnementet. Pro får $20 i kreditt til programmatiske arbeidsoppgaver. Én stor arbeidsflyt bruker opp halvparten. Når kreditten er brukt opp, stopper arbeidsflytene til du aktiverer betaling for overforbruk.
• Max 5x ($100/måned): $100 i kreditt. Det holder til 5–10 store arbeidsflyter i måneden.
• Max 20x ($200/måned): $200 i kreditt.
• Team ($30/$150 per medlem): Kreditten tilsvarer hvert medlems abonnementsplan.
• API: Du betaler ganske enkelt tokenprisen.

Anthropic anbefaler selv å anslå kostnaden før du kjører en arbeidsflyt:

Kjør altså arbeidsflyten på én mappe først, sjekk /workflows for å se hvor mye den kostet, og avgjør deretter om du vil kjøre den på hele repoet. En kjøring har en grense på 1000 agenter totalt, men selv 100 agenter i et stort repo betyr allerede hundretusener av tokens.

Hvis målet ditt er å «redusere forbruket», kan du eksplisitt sende sekundære faser til en mindre modell i arbeidsflytskriptet. Skriv i prompten: «bruk Sonnet 4.7 til filklassifiseringsfasen, og Opus 4.8 bare til den endelige analysen.» Anthropic støtter dette.

Hva som skjer på innsiden: arbeidsflyter, /workflows og grenser#

Hver kjøring skriver sitt eget skript til en fil under ~/.claude/projects/. Claude får banen til skriptet når kjøringen starter. Det betyr at du kan:

• be Claude «vis meg skriptet for denne arbeidsflyten»
• åpne det i et redigeringsprogram og undersøke logikken
• sammenligne det med forrige kjøring
• redigere det og be Claude kjøre den redigerte versjonen på nytt

Runtime-miljøet setter følgende grenser:

En tillatelsesmodus brukes for hver kjøring. Som standard spør Claude Code om tillatelse hver gang. Du kan velge «Ja, og ikke spør igjen for <name> i <path>»; da vil den bestemte arbeidsflyten i det prosjektet ikke spør igjen. I Auto-modus spør den bare ved første kjøring og lagrer deretter godkjenningen i brukerinnstillingene. I claude -p og Agent SDK spør den ikke, fordi det ikke finnes noen som kan svare.

En viktig detalj: subagenter i arbeidsflyter kjører alltid i acceptEdits-modus og arver listen over tillatte verktøy, uansett hvilken tillatelsesmodus du bruker. Filendringer godkjennes automatisk. Husk dette når du arbeider med noe viktig.

Slik lagrer du en fungerende arbeidsflyt som en kommando#

Scenario: Jeg kjørte /code-review gjennom ultracode på en ny branch. Arbeidsflyten utførte tre kjøringer: den første var en rask gjennomgang av hele diffen, den andre en grundig kontroll av sikkerhetsfunksjoner og den tredje kjørte tester på de endrede funksjonene. Resultatene stemte godt overens, og den oppdaget to problemer.

Nå vil jeg kjøre dette på hver branch før sammenslåing. Jeg åpner:

/workflows

Jeg velger den fullførte kjøringen og trykker på s. I dialogen velger jeg hvor jeg vil lagre den – .claude/workflows/ (i prosjektet, i git, tilgjengelig for teamet) eller ~/.claude/workflows/ (personlig, i alle prosjekter). Jeg gir den et navn, for eksempel pre-merge-review. Jeg trykker Enter.

Nå, i en fremtidig økt:

/pre-merge-review

Og arbeidsflyten starter med det samme skriptet som jeg feilsøkte.

Hvis arbeidsflyten forventer argumenter, beskriv dette i prompten når du lagrer den; da mottar skriptet args som en global variabel. Du kan sende inn en liste med baner, probleminummer, fil-ID-er eller hva som helst annet.

Anthropic påpeker at argumentene overføres som strukturerte data:

Det betyr at du kan bruke args.map(...) direkte i skriptet uten å analysere en streng først. Dette er nyttig for masseoppgaver: en liste med saker, mapper eller endepunkter.

Slik deaktiverer du ultracode, og hvorfor du kanskje vil gjøre det#

Hovedgrunnen til å deaktivere den er å gå tilbake til rutinearbeid. Hvis du byttet til ultracode for én stor oppgave og er ferdig, bytter du tilbake med en gang:

/effort high

Ellers blir neste lille endring kjørt som en arbeidsflyt og bruker opp tokens uten noen fordel.

For bruk bare med nøkkelord lar du Dynamic workflows være aktivert og beholder vanlig økt-effort, som /effort high. Legg bare ultracode til den valgte oppgaven. Ikke bruk global deaktivering nedenfor til dette formålet; den slår også av nøkkelordet. Vil du forby både øktomfattende og nøkkelordutløste arbeidsflyter, bruker du et av disse globale alternativene:

# i klientens innstillinger
# /config → Dynamic workflows → off
# eller
# ~/.claude/settings.json
{
  "disableWorkflows": true
}

# eller via en miljøvariabel
export CLAUDE_CODE_DISABLE_WORKFLOWS=1

Etter dette vil nøkkelordet ultracode i en prompt ikke lenger starte en arbeidsflyt, og selve alternativet ultracode forsvinner fra /effort-menyen. Dette er nyttig hvis du jobber i et team som vil ha en felles regel: «ingen automatiske arbeidsflyter». Konfigurer det i så fall i organisasjonens administrerte innstillinger.

Jeg beholder /effort high som standard og aktiverer ultracode selektivt. Det er et kompromiss mellom «gjør det grundig når det trengs» og «ikke bruk opp budsjettet uten grunn». For rutineendringer i prosjektet som beskrives her, holder vanlig high. Når jeg trenger å gjennomføre en stor sikkerhetsrevisjon eller samle research fra 20 kilder, bruker jeg /effort ultracode eller skriver ordet først i prompten.

Hva du kan gjøre videre#

Hvis du bruker Claude Code akkurat nå og har kontrollert at du har v2.1.154+ og modellen Opus 4.8, kan du prøve det med en gang. Ikke for hele økten, bare for én bestemt oppgave:

ultracode: gå gjennom alle filene i src/components/ui/ og finn hvor den samme knappen har ulik styling

Sjekk /workflows for å se hvor mange agenter som startet, og hvor mange tokens som ble brukt. Dette gir deg en mer realistisk følelse av kostnad og nytte enn noen tekst kan gjøre.

Kilder#

Se også:

• Dynamiske arbeidsflyter i Claude Code: slik orkestrerer du hundrevis av parallelle agenter
• Multi-agent i Claude Code: slik parallelliserer du subagenter
• Rutiner i Claude Code: automatiser med en tidsplan i stedet for cron
• Sonnet eller Opus i Claude Code: hvilken modell du bør bruke til hvilken oppgave
• Målmodus i Claude Code og Codex: sett deg et mål og jobb mot det

Bli kjent med Ailoot.